Å leve i unntakstilstand - råd for psykososial håndtering av Covid19

I vårt virke observerer Hemis at vi mennesker, nesten konsekvent, har tendens til å undervurdere virkningen pandemien kan ha på vår helse. Og da tenker vi ikke på trusselen om å bli syk av Covid-19, men også den belastningen det kan innebære å leve og virke under en slik unntakstilstand.

For arbeidslivet er det er snakk om svært hurtige endringer, permitteringer, omorganiseringer og for noen beklageligvis nedskjæringer og oppsigelser. Dette er belastninger som ut fra forskning og erfaring gjør oss sårbare for stressrelaterte symptomer og symptomer på psykisk uhelse. Arbeid er viktig for opprettholdelse av god psykisk helse, og også sentralt for opplevelse av identitet og mening.

Vi ser at nivået av psykiske plager og ensomhet hos befolkningen er økt under pandemien. Vi er på mange måter blitt så redde for døden at vi slutter å leve. Risikoen for psykisk helse, som vi bekymret oss for første halvår av 2020, ser dessverre ut til å være reell for mange. Spesielt dem som ikke hadde det godt fra før. Uforutsigbarhet og følelsen av mangel på kontroll er vanskelig for oss. Selv om majoriteten godt tåler å stå i dette, trekkes den kollektive stress-strikken av situasjonen pandemien setter oss i.

Vi vet at isolasjon kan ha uheldig effekt på oss mennesker. Det har potensiale til å forsterke alle følelser, også de negative. Noen trives svært godt i isolasjon og blir mer produktive. Andre derimot, kan bli rastløse, engstelige, nedstemte og dermed mindre produktive. Alenearbeid er nevnt som en særskilt risiko i arbeidsmiljøloven av en grunn. Vi mennesker er sosiale flokkdyr, laget for samvær med andre mennesker. Pandemien gir derfor utfordringer for arbeidsgivere, som skal ivareta et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø for sine medarbeidere, også under denne unntakstilstanden.

Pandemien kan videre føre til bekymringer av mer eksistensiell art, på individnivå. Vi mennesker er svært tilpasningsdyktige og takler stress godt. Kortvarig stressbelastning er ikke farlig eller skadelig. Det er derimot et gode som får oss til å prestere, gjøre en ekstra innsats, være engasjert og motivert. Bruk det positive stresset for det det er verdt – nyt det. Men husk at stress og belastning over tid kan være skadelig for organismen, både din egen og den organisatoriske.

Derfor oppfordrer vi ledere og medarbeidere å være ekstra på utkikk etter tegn til uheldige stressbelastninger i sin organisasjon, og gjøre tiltak dersom de viser seg. Noe av kjennetegnet på stress og utbrenthet er, dessverre, at belastningen og tegnene kroppen gir ikke anerkjennes eller forstås tidlig nok av individet eller organisasjonen rundt. Derfor vil vi liste opp noen signaler som du med fordel kan være oppmerksom på:

  • Irritabilitet/utålmodighet/kortere lunte
  • Dårligere hukommelse og konsentrasjon
  • Lavere energi og produktivitet/prestasjoner
  • Endret søvnmønster
  • Muskelsmerte/hodepine
  • Tap av glede, følelse av mening
  • Isolasjon, hjemme og på jobb (denne er kanskje litt vanskeligere å fange opp i disse dager)
  • Kompenserende atferd: jobbe mer, hardere
  • Uhensiktsmessige mestringsstrategier: alkohol, rus, fornektelse og lignende

Som nevnt er ikke kortvarig stress farlig, men om disse tegnene pågår over tid er det viktig å ta grep, både på individ- og organisasjonsnivå.

Et av de viktigste tiltakene på organisasjonsnivå er så enkelt som å snakke om stress/utbrenthet og psykisk helse generelt, på arbeidsplassen. Inkluder temaet som en del av risikovurderinger og ha et forhold til hvilke tiltak som virker. Gjennomfør gjerne samtalebaserte psykososiale vernerunder, over samme lest som fysiske vernerunder. Å snakke med en venn eller annen fortrolig kan også gjøre godt; For å få et blikk utenfra, men også fordi det bidrar til normalisering av opplevelser mange dessverre føler at man er alene om – når sannheten er at man er langt fra alene.

For individet er det først og fremst hvile som hjelper hvis symptomene nevnt over melder seg. Det finnes mange måter å hvile på. Det kan være snakk om endrede arbeidsoppgaver som du «hviler» i for en periode. Det kan være fysisk aktivitet, som for øvrig er et veldig bra tiltak mot stress. Moderat aktivitet er nok, for eksempel en gå-tur, jogging i rolig tempo eller styrketrening med egen kroppsvekt.

Så kan det også være lurt å senke kravene til seg selv og hva du skal være med på. Litt selvmedfølelse i denne tiden kan være nyttig og godt. Behandle deg selv med samme forståelse og toleranse som du ville vist en venn. Det  ikke være rent, striglet og Instagram-vennlig hjemme, og du  heller ikke være med på alt av aktiviteter på fritiden.

Prioriter derimot deg selv og dine nærmeste på fritiden. Det er faktisk mange mennesker som under pandemien har satt pris på en slik prioritering av de nærmeste. Og dessuten viser forskning at færre, men tette relasjoner er relatert til økt livskvalitet. Gjør mer av det du liker og som gir energi, sammen med dem du liker og som gir deg energi. Gjør mindre av det du (tror du) må. Om du tar en kritisk gjennomgang vil du oppdage at det er forbausende lite du faktisk  gjøre. Og glem for all del ikke at søvn og kosthold er viktig for vår evne til å håndtere stressede perioder.

Et annet tiltak kan være å forsøke å la være å sammenligne din egen innside med andres utside - det andre velger at du og omverdenen skal se av dem. Også de med tilsynelatende perfekt utside har sine utfordringer. Vi har en tendens til å tro at stress/utbrenthet og hverdagens kjas og mas bare gjelder oss selv, men det er mange som har erfart eller erfarer dette i løpet av et yrkesliv. Rundt 50 % av oss vil få en psykisk sykdom/utfordringer med psykisk helse i løpet av livet. Vi trenger bare en som åpner seg – kanskje er det deg?

Å snakke med din nærmeste leder om dine utfordringer kan være et særskilt viktig tiltak. Din leder kan tilrettelegge for deg i en periode hvis mulig. Om du selv er øverste leder, snakk med styreleder, en mentor eller en venn.

Til ledere vil vi oppfordre å ha et ekstra øye til de som har hatt sin oppstart under pandemien. Vi undervurderer ofte hvor viktig bidrag det sosiale og andre kolleger er for miljøet på arbeidsplassen, ikke bare i prøvetiden, men hele tiden. Det sosiale miljøet på jobb betyr noe både for helsen, livskvaliteten og kvaliteten på arbeidet. I tillegg kan det allerede nå være lurt å legge planer for hverdagen igjen. Vi vet at belastning over tid ofte kan gi seg utslag i negative helseeffekter etter at trusselen er over. Det er derfor viktig å ha gode, personalivaretakende planer for tilbakekomst etter pandemien allerede nå.

Når dette er over skal vi møtes på ordentlig igjen. Gi skikkelige klemmer, ha tidenes firmajulebord, gå på store konferanser/konserter/festivaler/teaterforestillinger mm. Og ikke minst: sitte i samtalelengde fra hverandre, uten munnbind. Til dette er mulig: ta vare på deg selv og dine, både kolleger og nærmeste.

Denne teksten var opprinnelig publisert i Nord-norsk debatt, 18.08.2020 av Anne Grete Annsdatter Skavhaug